Artikkelen tar utgangspunkt i en kunstpraksis i Tanzania og bruker musikalen Sukumiwa Mpakani, en swahili hiphopmusikal, som forskningsobjekt. Artikkelen utforsker hvordan vi som kunstpedagoger kan bruke vår praksis som bakgrunn for demokratisk dannelse av både deltagerne i prosjektet, oss selv og av lokal etablert kunstpraksis. Diskusjonen tar opp temaer som kom frem under intervjuer med initiativtagerne underveis i prosessen, samt refleksjoner etter at prosjektet var avsluttet. Ved å benytte en gatekultur som scenisk form utfordres etablerte kunstpraksiser og kunstforståelser i Tanzania.